Mine erfaringer med personlig trener

Angrer kun på at jeg ikke har tatt steget tidligere. Skrevet av Anna Lamens (min PT kunde)

DSC09503

Som så mange andre har jeg startet «et nytt og bedre liv» maaaaange ganger. I februar 2015 tok jeg atter en gang valget om å endre livsstil for å få et nytt og bedre liv.

På stedet hvil tross en del trening

Jeg trente allerede ca. 3 ganger i uken med den virkningen at vekta ikke gikk opp, men heller ikke ned. Bestemte meg derfor for å se nærmere på kosthold. Gjennom denne endringen gikk jeg ned ca. 8 kg på 7 måneder, sakte men sikkert… Når kalenderen havnet på november måned og jeg bare hadde gått ned et par kg til, var jeg drittlei. Motivasjonen var laaaangt nede, slutta så å si med trening og brydde meg ikke om kostholdet lengre. Hadde mer eller mindre gitt opp. I denne fasen kom jeg over en reklame for et livsstilsendringskurs drevet av en personlig trener. Jeg kontaktet vedkommende og vi avtalte et møte som endte i at jeg bestemte meg for å prøve personlig trener (PT), som et siste håp. Dette har jeg ikke angret på!

Testing, hvor er jeg, hvor skal jeg?

Det første PT gjorde var diverse målinger, veiing og annen testing (styrke, kondisjon etc.), dette for å sjekke status samt å ha noe å måle opp mot med tanke på progresjon. I tillegg hadde vi en samtale for å kartlegge min motivasjon og mine mål. Mitt mål var å finne tilbake motivasjonen, gå ned i vekt samt å få strammet opp både her-og-der.

God lærdom og fantastisk motiverende

Gjennom treningsøktene har jeg fått hjelp til å finne ut av makspuls og hvordan trene i forhold til puls, blitt kjent med hvordan kroppen og pust er under hard fysisk trening, har blitt presset til å gi det lille ekstra som gir enda mer effekt. Blitt kjent med flere ulike måter å trene på. For å si det sånn, jeg trodde jeg hadde bra treningsøkter tidligere, meeeeen… Det kan vel diskuteres! De har lært meg forskjellen på ulike treninger som intervall, styrke, utholdenhet og restitusjonstrening. Hva som er en god balansegang mellom de ulike treningsformene, noe som er viktig og ha med seg når jeg skal stå på egne ben igjen.

For meg har det vært utrolig givene og ha noen som hjelper meg under trening, presser meg, får meg ut av mine komfortsoner uten at det føles utrygt. De har åpnet en ny verden i forhold til fysisk aktivitet, lager treningsplaner ut ifra mine mål som blir evaluert underveis, gitt råd og tips i forhold til kosthold, som viser genuin interesse for min trening og fremgang. Den PT’en har faktisk satt et mål for meg som han mener jeg skal klare, selv om jeg er skeptisk. Til tross for min skeptiske holdning til dette målet er det utrolig motiverende og givende at noen har trua på en og lager et opplegg for å komme dit.

Jeg har vunnet alt!

Trening/ fysisk aktivitet har blitt en naturlig del av min hverdag. Opplever treningsglede på en annen måte enn tidligere og det er ikke noe rart når man tenker over hva jeg har oppnådd. Siden medio november 2015 til midten av mars 2016 har jeg gått ned ca. 12 kg, siden august 2015 frem til medio mars 2016 har jeg mistet ca. 17 cm rundt midjen. Jeg har fått mye bedre kondisjon og blitt sterkere.

For å være ærlig så har jeg vel antagelig aldri vært i så god form som nå. Disse resultatene er en gedigen motivasjonsfaktor i seg selv, men i tillegg har jeg fått mye positive tilbakemeldinger fra både PT, familie, venner, kolleger, bekjente, til og med ukjente på treningssenteret hvor jeg er medlem kommer til meg for å slå av en prat. Sist jeg var på gruppetrening var det en som snudde seg mot meg og sa jeg var RÅ, hvor givende er ikke det? Noe annet som gir næring til motivasjonen er når man når målene man har satt seg, og ikke minst den fantastiske følelsen når man setter personlige rekorder. Det er flere personer som har kommet til meg og sagt at jeg er en inspirasjon og motivasjon for dem. De søker råd og hjelp hos meg. Man kan trygt si at min motivasjon er kommet tilbake!

Verdt hver en krone!

Hadde jeg ikke tatt det steget og engasjert PT så hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag, både fysisk og psykisk. Nå kan jeg faktisk se meg selv i speilet og kjenne på en tilfredshet, ikke bli fortvilt og kvalm over speilbildet. Nå ser jeg ikke den store jenta som bare forfaller, derimot så «tar jeg meg selv» i at jeg står å flexer muskler/ speider etter konturer. Jeg har faktisk kommet til et punkt der vekta ikke okkuperer like mye av min hverdag. Og det er fantastisk digg. Jeg har fått et mye mer positivt forhold til min egen kropp! For meg er det ingen tvil om at PT skal ha en stor del av æren for dette. Selv om det er jeg som har gjort jobben, er PT en veileder og vist meg veien. Med fare for å fremstå som klisjeaktig, så angrer jeg kun på at jeg ikke har tatt dette steget tidligere!

DSC09008

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *